Om meg



Mitt navn er Sabine Maria Gørtz og jeg har startet opp Hestevoll Senter. Jeg er født i 1975 og vokste opp i Tyskland, nærmere i en liten by i nærheten av Warendorf. Warendorf er en "hesteby", der det finnes en av de størrste landesstutterier i Tyskland, mange kjennte sportshester stammer ifra der og mange kjennte dressur- og sprangryttere trener der. Mitt lidenskap til hest er vel medfødt, hele mitt liv ble jeg tiltrukket av disse fantastiske dyr. Som 5-åring fikk jeg lov å begynne med ridetimer, på en liten ponniestall. Vi rei uten sal og hestene gikk barfot. Men vi fikk en solid undervisning, lærte dressur med alle øvelsene som traversale, galloppskifte og til og med piaffe. Vi hoppet også en del, men hindere var ikke høgere enn vel 40cm. Dette på shetlandsponnier, islandshester, fjordinger og andre små hester. Etter åtte år følte jeg for å skifte til en stall der fantes "store" hester, hovedsaklig varmblodsridehester som Westfaler, Hannoveraner og Oldenburger. Der fordypet jeg kunnskapen innen dressur og litt sprang. Men jeg trivtes ikke i miljøet, jeg likte ikke at hestene sto døgnet rundt inne og ble behandlet som sportsgjenstand. Så etter to år begynnte jeg å lete etter andre alternativer. Siden det fantes en masse hester rundt der jeg bodde fantes der fort noen som tilbod meg å ri hestene dens. Jeg takket selvfølgelig ja. Etterhvert rei jeg for tre forskjellige hesteeiere, på forskjellige hester. Jeg lærte masse av dette, for ikke alle hestene var uten "problemer".

Da jeg ble gravid med sønnen min Nils i 1996 sluttet jeg å ri en stund, men jeg holdt kontakt til hestene og stellte og koste med dem. Siden jeg også flyttet til grensen til Holland letet jeg etter mulighetene der og traff på en araberforhandler som hadde gården ikke lang unna. Hver dag var jeg der og var med disse vakre og snille hestene. Han hadde mangen dyr, alltid minst 20 salgshester og en del avlsdyr. Så jeg fikk kontakt med arabere i alle aldere og avstammning.

Interessen min i araberhesten og westernridning begynnte som tenåring, jeg leste månedlig bladet "Araber Journal" og "Western Journal". Men, siden jeg bodde i en dressur og sprang verden fants der lite av. Etter sønnen min ble litt størrer begynnte jeg å hjelpe til med treningen i araberstallen. Jeg rei dressur og grunntrening, vil si utholdenhetstrening.

I 2004 ble jeg gravid med datteren min Thea og flyttet til Norge, Tananger. Igjen ble det en liten pause innen ridning. 2005 fant jeg en hest på fôr, en araber-quarter horse blanding. Gjennom han kom jeg endelig i kontakt med Westernridning. Han var innrid etter horsemanship prinsipper og han er fortsatt en av de fantastiskeste hestene jeg har møtt. Han hadde en stor personlighet. Jeg lærte en masse ifra han og vi ble en utrolig god team etterhvert. Han var veldig følsom og en del skvetten, han var ikke særlig glad i steiner, sykkler eller barnevogn og når som helst kunne han ta en to meters hopp til sides hvis han følte for det. Men vi hadde en fantastisk tid i sammen! I 2006 flyttet jeg med barna til Øvre Espedal i Forsand kommune, hvor vi fant et koseligt hus mellom fjellene.

Etterhvert kjøpte jeg de hestene jeg har i dag, American Paint Horse hingsten Lynet, som kom som 3-åring til meg, American Pinto Tsarina som kom som 2-åring. Fullblods Arabere SR Niobe, 11 år, SR Anastacia, 7 år og naboen min (der hestene har fått stall og beiteplass) bidrar med SR Bailamos, 8 år. Et stort takk til Rine og Elin fra Stutteri Rine, Tegle, Bryne at jeg fikk ha disse fantastiske araberene, jeg er svært glad for det! I tillegg har jeg fått mitt første føll den 07.04.2008, eller Tsarina har nok fått det, Hestevolls Monty, som er en American Pinto. I Mai 2008 fikk jeg to ponnier på prøve, Bianca og Sunshine. Sunshine er da fortsatt føll men billedskjønn og jeg satser på at hun blir en kjekk rideponnie. Bianca er innridd og kjekk men litt sta. Begge to kommer fra Heidi som har Connemara, Dartmoor og New Forest oppdrett i Kyllingstad.

Jeg holder meg oppdatert med horsemanship kurs, deltok hos horsemanship kurs med Sigrid i November 2006, hun holder på i Stavanger. Var sommer 2007 til enkelttrening i Grimstad, der Bryan McVicar (se www.equineexcellence.com) holdt kurs. Dette var en skikkelig a-ha opplevelse og jeg håper han besøker Norge snart igjen. Jeg har valgt han som mentor, siden han er fantastisk rolig og grei med hestene. Veldig rettferdig og aldri utålmodig. Ellers har jeg vært på westernridning kurs i Tyskland, på Gotic Cliff Ranchen. Jeg rei Lynet inn etter horsemanshipprinsipper og dette var så uspektakulært som bare det. Fra dag en fungerte Lynet svært bra og oppfyller alle ønsker jeg har. I år rei jeg også Tsarina inn og det gikk likeså lett. Med den rette treningen på forhånd må innridningen ikke være noe å grue seg for. Jeg orienterer treningen min på Bryan McVicar, Mark Rashid (se www.markrashid.com), Ellen Ofstad (se www.ellenofstad.com) og Pat Parelli
(se www.parelli.com).

I September 2008 begynner jeg en hovslagerutdanning hos det norske hovslagersenteret i Fredrikstad. Fra sommeren 2009 vil jeg sko hestene mine selv og ta imot noen oppdrag fra hesteeiere i området.

Mine prinsipper

Jeg mener at hestene må behandles med respekt og hver eneste hest må behandles etter sin personlighet. Jeg vil at hestene trives best mulig. Om vinteren står hestene i store bokser, i en lys og luftig stall. Utenom hingsteboksen finnes det ingen gitter mellom boksene, så hestene kan ta opp kontakt med hverandre når som helst. Om dagtid er hestene ute, uansett vær. Når det er tørrt på et stort beite, når det er bløtt i en sandgarde. Utenom hingsten går alle i lag. Fra Mai til Oktober er hestene på et stort beite, ca 2 bilminutt ifra meg. der er det en utfordrende terreng, steiner, okkuppert. Hestene lærer helt naturlig å sette høvene og passer på hvor de går. Jeg fôrer et bra hestefôr, St.Hippolyt (se www.Hippolyt-Norge.no), som viser resultater i helsa og utseendet. På turer legger jeg vekt på komfort for både rytter og hest. For rytterens sin skyld bruker jeg bekveme saler, westernsaler, australske stokksaler og bomfrie saler. Disse salene er også svært vennlig til hestens ryggen (selvfølgelig blir salene tilpasset). På turene bruker jeg utelukkende bittløse hodelag. Det har til grunn at alle hestene er svært sensibel i munnen og jeg vil gjerne bevare dette. En uerfaren rytter har fort for å dra litt for hardt i tøylene. Også når terrenget er litt ulendt skjer det til tiders at en drar urettferdigt i tøylene og hesten blir ukomfortabel. Jeg fant ut at bittless bridlen (se - www.bitlessbridle.com) er en virkelig god alternative. Hestene er styrbar som med et vanligt hodelag og likeså kontrollerbar. Når jeg trener hestene selv innen dressur eller western bruker jeg en tredelt bitt, siden det er vennligst mot hesten. Jeg har prøvd å holde hestene som barfothester, men fant ut at dette fungere for de fleste svært dårlig. Siden hestene blir brukt mye på tøff underlag (asfalt, grus, stein) sliter høvene seg fort ned og hestene blir ømme. Så untatt Tsarina har alle hestene sko.