Andre dyr i vårt liv !
|
|
Langhår Colliene Joyce, 8 år og Chico, 4 år
Joyce kjøpte jeg da hun var 8 uker gammel, hos en dansk oppdretter. Hun er ganske liten og spinkel, utrolig snill og kosen og absolutt lydig selv om jeg aldri har "trent" henne skikkelig. Hun elsker barn, tilpasser seg enhver situasjon og er glad når hun kan være med. Hun er med på rideturer om høsten/vinteren/tidlig våren, når der ikke finnes så mangen dyr på beitet. Joyce er fra fargen en blue merle.
Chico fikk jeg da han var ett år. Han hadde en trist oppvekst, i en kennel for eieren kunne ikke ha ham i leiligheten sin. Så han fikk to ganger i uka besøk av eieren som gikk da en halv times tur med han. Da Chico kom til meg var han ikke vant å gå uten bånd og han var ikke heller vant å gå på noe annet enn en grus eller asfaltvei. Trist, han snubblet den første tiden ganske ofte når han sprang over markene... Han er den snilleste hunden du kan tenke deg, veldig lydig, kosen og barnekjær. Han er en veldig stor gutt med masse pels, men siden han likner Lassie er nok ingen virkelig redd ham. Til tross at han passer på huset når han er ute og bjeffer som en galen når fremmede nærmer seg...eller kyrne går langs veien. Også han pleier å være med på rideturene når beitedyrene er inne. Men jeg kan også leie ham i bånd fra hestens rygg, dette fungerer veldig bra. Siden Chico er en hann pleier han ellers å snuse veldig lenge og henge etter...
|
|
All slags katter
Det begynnte med Pus, en stor, svær svart langhåret katt. Jeg tok ham til meg da han var 10 uker gammel. Han er født i April 2005. Pus er litt som Garfield, livet hans består av mat, soving og ikke så mye mer. Han har blitt kastrert og har blitt litt rund etter det. Pus har aldri vært stygg mot noen, aldri klørt ungene selv om han ble "plaget" og er snill med andre dyr. Han er reservert overfor fremmede og gjemmer seg bak sofaen eller opp på kjøkkenskapet når han aner der kommer noen. Men overfor oss er han kosen og hengiven. Så kom to kattunger i Juli 2007 til oss, Pippi og Prins. De to er bortskjemte og litt plagsomme, du får aldri fred fra dem. Pippi er den som sier ifra når hun misliker noe og ungene har fått seg noen skraper ifra henne. Begge to er veldig morsomme og klarer - dessverre - å åpne dører. September 2007 kom den siste katten, Kim. Hun var en løskatt som ble funnet. Siden hun var veldig redd mennesker ville ingen ha henne. Utenom meg. Kim er en skjønnhet og har
blitt tam etterhvert. Hun liker seg fortsatt ikke i nærheten av barn eller fremmede, men hopper på fanget og koser når det er stille og fredelig.
Uheldigvis fikk Pippi og Kim begge unger i Juni i år... så nå hopper og spretter til sammen åtte kattunger gjennom huset. Pippi fødte ungene sine på sofaen ved siden av oss, så vi fikk fødselen med oss. Kim fødte tre dager etter på yndlingssesselen hennes, jeg oppdaget dette da ungene nettopp var født. Så om du kan tenke deg en kattunge eller to, ta kontakt. Alle er kjæren og trygg og vant med å være inne.
|
| |
|
|
|
.gif){kind=small}
